Camilla Andersen

ernæringsfysiolog – foredragsholder – forfatter


9 kommentarer

Sukker som overgrep og omsorgssvikt

Dagen i dag startet jeg med å se denne dokumentaren fra NRK:

Bør sukker forbys?
Ditte serverer sine barn Coca Cola til frokost og drikker selv tre liter om dagen. Hva gjør vi med dem som informasjonen ikke biter på? Er det på tide med tøffere tiltak enn i USA?
http://tv.nrk.no/program/koid32009813/boer-sukker-forbys

(Varer en time, men verdt å sette av tid til!)

Kort fortalt viser dokumentaren hvordan mange har et overforbruk av sukker, til tross for at de vet at det ikke er særlig smart. Hvor barn er uskyldig tredjepart, som påføres foreldrenes sukkervaner. Og hvilke helseutfordringer mye sukker i kostholdet faktisk bidrar til, spesielt sukker i flytende form, som brus.

Michael Bloomberg, borgermester i New York, forsøkte å forby de største brusbegrene, men forslaget ble nedstemt. Brusindustrien ville ikke gå med på det, fordi de var redde for at salget skulle gå ned….
Samtidig som befolkningens mening var delt. Noen mente det var et bra forslag fordi blant annet barn bør beskyttes mot at store mengder sukker normaliseres. Mens andre mente at det får da være opp til hver enkelt å velge selv.

Men vi velger ikke selv. Mye sukker i kostholdet gir en avhengighet:
http://www.bbc.co.uk/science/0/21835302
(Why is sugar so addictive?)

Jeg sitter igjen med en følelse av maktesløshet.
Sukkerindustrien og brusindustrien er så sterk. Og forbrukerne går på tilbud om tre sjokolader for prisen av to, 5 boller for 39 kr, to halvlitere med brus til 40 kr og en bøtte smågodt til 49 kr. Og gir barna en hel halvliter brus, lar dem fylle opp alt for store smågodt-poser, kjøper alt for store bakevarer når de skal «kose seg» på kafé og lar dem velge den største isen i isdisken.

Når jeg prøver å antyde at de størrelsene på sukkervarer vi er omringet av, egentlig er rene overgrep, er det jeg som blir sett på som fanatisk.

Store størrelser på sukkervarer er et overgrep fra produsentenes side.
Og det at foreldre kjøper og gir store mengder sukkervarer til sine barn, er omsorgssvikt.

Hvor skal vi sette inn støtet? Skal vi forby produsentene å lage for store iskremer eller skal vi påvirke forbrukerne til å beskytte seg og barna mot disse overgrepene og velge en mindre is?

275221
Candy King med nye poser som rommer minst 3 kilo.
Foto: Annemor Larsen / VG


Legg igjen en kommentar

Bli feit med berlinerboller og VG!

Daglivarekjeden Bunnpris:
Bli feit med berliner-boller og VG !

Skjermbilde 2013-06-05 kl. 08.54.19

Annonse: vg.no

MÅ ha det? Hver dag – også søndag?
For bare 25 kroner kan du spise 800 næringsfattige kalorier mens du sitter stille og leser avisen. Gjør du som annonsen antyder, og spiser tre berlinerboller hver dag, tilsvarer det en vektoppgang på nesten ett kilo i uken.

Nei, som ernæringsfysiolog vil jeg understreke at så mange tomme kalorier er det ingen som MÅ ha. Men man kan gjerne kose seg med én berlinerbolle en gang i blant.

DSC_0124

Dette tilbudet stod også som helsides annonse i søndagsutgaven av VG. Det tragikomiske er at i samme avis hadde VG´s vektklubb en helsides annonse. Her står det at man som medlem kan gå ned inntil 1 kg i uken. Pussig nok akkurat det samme som man legger på seg ved å spise de tre berlinerbollene.

Min sympati ligger hos forbrukerne. I jungelen av «gode» tilbud kreves det kunnskap om hva maten inneholder for at man skal unngå overvekt. Og det er for meg ironisk at VG bidrar til at folk legger på seg for deretter å tilby å slanke dem.


1 kommentar

Jeg sparer ikke kalorier for en hver pris!

Jeg vil spise det jeg liker!

For meg er det helt feil tankegang å spare 50 kcal på å velge en «lettere» is, hvis den isen ikke gir meg en god opplevelse. Da hopper jeg heller over, eller spiser den isen jeg har lyst på, og avpasser mengde og hyppighet deretter. Jeg kaster ikke bort kalorier på hva som helst!

Tine lanserte iskaffe uten tilsatt sukker nå i mai. Men da jeg smakte den, falt den dessverre ikke i smak. Da gidder ikke jeg å spare 9 g tilsatt sukker ved å velge Iskaffe med stevia når den ga meg en negativ smaksopplevelse. Da fortsetter jeg med iskaffe latte og styrer igjen mengde og hyppighet deretter. Det er det totale kostholdet over tid som er avgjørende. Ikke enkeltmatvarer.

«Det finnes ikke usunn mat, bare usunne mengder»

IMG_1148

 

Foto: Camilla Andersen


4 kommentarer

Leser du på emballasjen?

Sist uke var jeg på seminar hos Nasjonalforeningen for folkehelsen hvor tema «Matmerking» skulle debatteres. Nøkkelhullet, brødskalaen og GDA er eksempler på hvordan matvarer merkes. Men alle merkingene har sine svakheter. Hvordan kan vi merke matvarer bedre for at forbrukerne skal kunne ta enklere og mer bevisste valg?

Ulempen med Nøkkelhullet er for det første at ordningen er frivillig. Det betyr at ser man etter nøkkelhullet når man handler, går man glipp av mange gode matvarer som bare ikke er med på ordningen. Videre vil det alltid by på utfordringer når man skal sette en grenseverdi for et næringsstoff. Er en leverpostei med 7.1 g fett verre enn en med 6.9 g? I praksis, nei. Men for nøkkelhullet blir det ene merket, den andre ikke.

Kostradene-knyttet-til-kjott-normal-220334-10

Brødskalaen deles i fire «kakestykker» i en sirkel. Er brødet grovt, er 3/4 kakestykker fylt. Det oppleves som 75 % grovt, men i praksis har disse brødene en grovhet fra 51 til 75 %. Mange av brødene ligger på 51 %. Istedet for brødskalaen burde man heller oppgi prosent direkte. Er brødet 28 % grovt, 45 % grovt eller 65 % grovt. Si det med et tall istedet! Mye lettere å forholde seg til, spør du meg.

Brødskala'n

GDA-merkingen angir hvor mye en porsjon av matvaren inneholder. Ta brus som et eksempel. En halvliter brus oppgir at en porsjon har ca 100 kcal.
Det som blir forvirrende er at denne flasken består av 2 porsjoner, så du får i deg dobbelt så mye ved å drikke hele halvliteren. Ikke mange sparer halve flasken til dagen etter?
Dette gjelder også sjokolader hvor en porsjon kanskje er 1/3 av hele sjokoladen. Denne type merking gjør at produktet fremstår sunnere enn det er.

merkeordning-den+beste+tapte

Men så er mitt spørsmål: Når du først drikker brus og spiser sjokolade, er du opptatt av merkingen da? Leser du på flasken for å sjekke hvor mye sukker du får i deg? Eller sammeligner du kcal-innholdet i sjokoladene før du velger hvilken du skal kjøpe?

Jeg tror ikke det. Hvis vi ønsker at folk skal ta mer ansvar for helsen sin ved å velge bedre, tror jeg vi må endre holdningene deres. De som drikker brus og spiser sjokolade så ofte at det fører til sykdom, slutter ikke med det om vi merker det aldri så tydelig.

For meg er det for eksempel helt uaktuelt å drikke sukkervann. Det er min holdning til brus. Min livskvalitet bygger på å spise kvalitetsmat, gi kroppen næring slik at jeg holder meg frisk, men også å nyte både bakevarer og sjokolade i moderate mengder når anledningen byr seg. Men akkurat sukker i flytende form, velger jeg bort.
Det er interessant å tenke på dette med holdninger og hvordan de er med på å styre valgene våre.

Hva er det som gjør at folk velger brus og sjokolade i hverdagen?
For mange er det tanker og følelser som styrer dem til å ta disse valgene.
Men handler det også om uvitenhet og manglende merking?
VET de ikke at brus og sjokolade ikke er mat ? At brus og sjokolade er fulle av sukker?
Hvis de er klar over det, hjelper det da å merke maten?

Når det er sagt er jeg veldig for at vi som forbrukere har rett til å vite hva et produkt inneholder slik at vi kan gjøre opplyste valg. At Nidar ikke vil oppgi hvor mye sukker de har tilsatt sjokoladene sine da vi kontaktet dem via SomeBody, opplever jeg som ganske frekt. Du vil jeg skal kjøpe sjokoladen din, men vil ikke si hva jeg får i meg ved å spise den. Glem det!

Vi trenger kunnskap om hva maten inneholder, men når kunnskapen om at brus har mye sukker er der, samtidig som mange velger det til hverdagsdrikk likevel, må det mer enn merking til. Da er det tankene og følelsene hos den enkelte vi må ta tak i.

Leser du på emballasjen når du handler? Hva er du opptatt av og savner du bedre merking? Hvordan kunne evt merkingen blitt bedre for din del? Eller er det kunnskap og holdninger som er avgjørende for hva vi velger?

Setter stor pris på din tilbakemelding!

Camilla


3 kommentarer

Candy King lurer deg med enda større poser

Candy King har lansert enda større smågodt-pose. Greit å vite neste gang du fyller opp etter hvor fylt posen blir og ikke etter hvor mye godteri du faktisk har i posen.

Da jeg og barna skulle kjøpe lørdagsgodt, tok vi en pose som vanlig og begynte å plukke. Jeg stusset over at det så så uvanlig lite ut i posen etterhvert som den fikk godteri i seg. Det ser jo dumt nok ut som det er med den mengden vi fyller i de store posene (vi har avtale om antall biter), men nå så det helt teit ut. Er jeg virkelig så streng med barna mine at de ikke får noenting?

Nei, posene er jammen meg blitt enda større! Jeg fant en pose med gammel størrelsene og sammenlignet og ble ganske matt:

BildeBunnen på ny og gammel pose. Foto: Camilla Andersen

Er det mulig! Med denne store bunnen må du fylle nesten en halv kilo med godteri før det ser ut som du har noe i posen i det hele tatt. Som tilsvarer flere kcal enn en voksen mann forbrenner på en dag.

En form som er lav og bred oppleves mindre enn en form som er smal og høy. Etter hvert som du fyller godteri i den store posen, er det bredden som fylles lenge før høyden og dermed opplever du at du ikke har kjøpt så mye.

Og det er vel selvsagt hele poenget til Candy King. Å selge mer! Tjene mer!

Dette er et sleipt triks for å få oss til å kjøpe mer uten at vi merker det!

Skal det være fritt frem å bruke de triksene de kan for å få oss til å kjøpe mer, eller burde de ta samfunnsansvar og roe ned mersalget noe på produkter vi ikke har godt av å spise så mye av.

Barn fyller ofte godteri uten tilsyn/hjelp fra voksne. Og de skjønner ikke at å fylle opp en slik pose ikke er særlig smart. Jeg overhørte forleden en pappa som kom bort til datteren sin som hadde tatt en spade av den sorten, en spade av den sorten, en spade av den sorten (Ja, for man får jo spade å ta godteriet med i tillegg, ikke klype). Hvor pappaen kommenterer: Oi, det ble visst litt mye. Ja, ja, det får bli en ekstra dag med husarbeid. Så gikk de og betalte.

Pappaen tenkte altså mer på hva dette kom til å koste enn på mengden godteri barnet faktisk fikk.

En idé å ta med egne kremmerhus neste gang vi kjøper lørdagsgodt?

Camilla


Legg igjen en kommentar

Hva er kos, egentlig?

NÅ SKAL VI KOSE OSS!

Hva er det første du tenker når jeg sier det? Noe å spise? Kanskje også noe søtt? Fordi vi har lært fra vi var små at det å kose seg er å få noe spesielt, gjerne noe søtt å spise. Som ikke var hverdagsmat den gangen. Og vi fikk bare litt. Mange måtte til og med dele med andre søsken. Men jeg innbiller meg likevel at nytelsen var større den gang enn nå.

I dag har vi alt hele tiden og vi har råd til det. Vi koser oss fordi vi fortjener det. En daglig lykkerus, tror vi. Men egentlig er det som å pisse i buksa: Først deilig å varmt, men så kaldt og ekkelt.

886987_614975058516529_1544832698_o
Lett å lage: Is med vitaminer 🙂 Foto: Mette Randem

Problemet med hverdagskosen dukker opp når vi virkelig skal kose oss. For eksempel når det er bursdag. For hva skal vi spise da, når kaker, boller, sjokolade, kjeks, is og brus allerede er hverdagsmat. Hva skal vi finne på for å virkelig oppleve en «høydare» utover hverdagen? Jo, vi serverer MYE! Mange kaker! Alt på en gang!

Det er forresten ikke alltid det er pengene det står på. Tvert imot. I dag er det jo så billig å spise seg tjukk og syk. Med tre sjokolader for prisen av to, to store muffins for bare 20 kr, to halvlitere brus eller en bøtte smågodt til halv pris, er det bare å kose seg hver dag.

Jeg er hverken motstander av muffins eller smågodt, men hvorfor skal vi prakkes på så store mengder? Kroppene våre ynker seg og holder ut så godt de kan. Men overvekt og livsstilsykdommer øker i rekordfart. Også blant barn.

Kanskje vi må revurdere holdningene våre til kos?
Kanskje det ikke er nødvendig med kake hver gang vi er på tur, har hatt dugnad, er på avslutning eller cup og andre sosiale arrangementer. Vi bør i alle fall revurdere mengdene.
Kanskje vi bør ta tilbake nytelsen ved å få LITT AV OG TIL?

Husk at dagens vaner bygger på gårsdagens virkelighet
Vi må ikke glemme å følge med i timen. Tilgjengeligheten og størrelsen på det vi før trygt kunne kose oss med, er blitt til store business- profitt-greier. Handelen tjener masse på at vi «koser oss», kjøper masse og ikke er i kontakt med kroppen vår som ber om nåde.

«Less is more»

Camilla


Legg igjen en kommentar

Maten vi ikke bør gi barn?

I dag kom saken som jeg nevnte her på bloggen forleden. VG spurte meg «Hvilke matvarer er det man ikke bør gi barn?»

Det er vel bare alkohol vi ikke skal gi barn, svarte jeg.
Det kom ikke med i saken.
Men jeg fikk med at «Det finnes ikke usunn mat, bare usunne mengder».

Syns saken ble en ikke-sak. Et tydelig forsøk på å skremme foreldre uten grunn. Det var vel svolværpostei og et par andre matvarer som ble nevnt av noen av de andre ekspertene, ellers var vi jo enige om at vi ikke kan si at det er matvarer vi ikke bør gi barn på grunn av kalori – eller sukkerinnhold.

Riktignok finnes det mange matvarer man ikke bør gi barn for mye av eller for ofte, men det betyr ikke at vi må unngå dem.

Hadde saken vært: Maten vi ikke bør gi barn FOR OFTE, kunne det blitt en mer interessant og informativ artikkel.

For mye av noe er ikke bra…

IMG_0971

IMG_0973

IMG_0972

Camillas kommentarer i saken.