Camilla Andersen

ernæringsfysiolog – foredragsholder – forfatter

«Nei»-mat og «ja»-mat har ødelagt mye

25 kommentarer

Er nøtter sunt? Kan jeg spise avokado? Sjokolade er så godt, men det er jo usunt! Dette er eksemper på spørsmål og påstander jeg møter som ernæringsfysiolog. Og som egentlig gjør meg ganske trist. Tenk at kosthold er fylt med så mye dårlig samvittighet, forvirring og angst. At matvarer blir satt i bås som «nei»-mat eller «ja»-mat er noe jeg ikke liker. Jeg tror denne kategoriseringen av matvarer har mye av skylden for at mange har utviklet et anstrengt forhold til mat. At mange er redd for å spise noe galt og får dårlig samvittighet hvis de skulle ha lyst på noe som er stemplet som «nei»-mat. Dette er helt unødvendig!

Du kan ikke dømme en enkel matvare på den måten. Du må se på helheten i kostholdet ditt og vurdere «sunnhet» ut i fra alt du tilsammen spiser. Noen få sjokoladeruter er ikke «usunt» sammen med et ellers variert og næringsrikt kosthold.

Jeg opplever at det sitter veldig dypt i mange at noen matvarer er «nei»-mat og noen er «ja»-mat. Når jeg prøver å forklare at det ikke er slik, virker det ikke som de tør å tro på meg. De tenker kanskje at det er for godt til å være sant at de skal kunne spise det de liker uten dårlig samvittighet.

Mediene er også opptatt av å kategorisere enkeltmatvarer. Det kan virke som en hel generasjon av journalister er blitt oppdratt til å tro at maten skal deles inn i «nei» og «ja». De vil gjerne gi maten både terningkast og kåre vinnere og tapere. I mine øyne er variasjon vinneren. Og hver enkelt matvare må ses i sammenheng med ditt øvrige kosthold.

Jeg nyter en croissant på kafé en gang i blant. For meg er det da det blir kos og nytelse også – når det er noe man spiser av og til. Ellers tar jeg hensyn til hva kroppen min har lyst på og gir den en variasjon av smoothie, brødmat, egg, fisk, nøtter og alt annet den blir glad for. Sjokolade spiser jeg også, fordi jeg elsker det. Men jeg spiser ikke mye av gangen. Hvordan skulle livet mitt bli om jeg nektet meg sjokolade fordi det er «nei»-mat ? Det orker jeg ikke å tenke på en gang. Og nei, jeg velger ikke sjokolade med 70 % kakao (litt «ja»-mat ?) hvis det er Troika («nei»-mat) jeg har lyst på akkurat da, men jeg nøyer meg med – og nyter – et par (kanskje tre) biter fra platen (som gjør Troika til «ja»-mat i mitt kosthold 🙂 ).

At vi tror vi må droppe bestemte matvarer for å få kontroll på vekt eller ha god helse er en misforståelse. Vi trenger å slappe av litt, få bort dette negative fokuset og spise med glede og god samvittighet. Det finnes ikke «nei»-mat og «ja»-mat. Det finnes bare usunne mengder.

Flytt fokuset fra «nei» og «ja» til balanse og variasjon. Det er ikke én fasit på hva et bra kosthold er, det er tusenvis. Og du må skape det kostholdet som passer for deg- og som gir deg glede. Det er bare du som vet hva som er best for deg. Du må tørre å tenke sjæl !!!

Camilla

DSC_0272
En deilig start på dagen!
Foto: Camilla Andersen

 

 

Advertisements

Forfatter: camillaandersen

Ernæringsfysiolog med hovedfag i samfunnsernæring fra Universitetet i Oslo. Gründer av kostholdstjenesten www.somebody.no. Opptatt av et sunt kosthold samtidig som man opprettholder livskvaliteten! Ønsker å bidra til økt kunnskap om kosthold slik at du kan skape et kosthold etter egne ønsker, uavhengig av kurer og dietter.

25 thoughts on “«Nei»-mat og «ja»-mat har ødelagt mye

  1. Fin artikkel, Camilla. Og minner meg om tiden da jeg jobbet med Kostsirkelen. «Litt av alt» og det å ta tilbake lørdagen er kanskje veien å gå?

    • Ja, overflod og god råd er ikke lett for oss å håndtere…
      Vi har «jordbær hele året» og råd til å «kose oss» når vi vil.
      Det er jo mer sjarmerende å kunne glede seg til noe man ikke har hele tiden, men vanskelig når tilgjengeligheten har blitt det den har blitt. Da gjelder det å ta noen bevisste valg.

  2. Hei Camilla!

    Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

    Hilsen Magne i VG

  3. Er man litt for avslappet i forhold til mat står man lett i fare for å legge på seg for mye, mange som sliter med overvekt. Noe som får meg til å grøsse med tanke på at man skal ha et avslappet forhold til mat og spise hva man vil er det etiske aspektet, som veganer ser jeg ingen grunn til å bare trekke på skuldrene og bare unne meg alt som smaker godt, det er mye lidelse bak animalske produkter, jeg anser ikke dette som mat engang. Mennesker med irritabel tarm, allergier, cøliaki, intoleranse m.m kan ikke ha et avslappet forhold til mat. Så sist men ikke minst så har vi alle de tilleggsstoffene som blir lagt til matvarene, å være bevist på dette og velge mest mulig rene matvarer anbefales, helsa har bare godt av litt utsortering av dårlig mat.

    • Takk for at du tok deg tid til å kommentere innlegget mitt. Jeg tenker man bør ha et avslappet, men samtidig bevisst forhold til kosthold. Der hver enkelt tar hensyn til det de selv syns er viktig.
      Man bør bare ikke gi kosthold større plass i livet enn det fortjener…

  4. Mikey: «Mennesker med irritabel tarm, allergier, cøliaki, intoleranse mm kan ikke ha et avslappet forhold til mat».

    Jo, det kan vi!
    Jeg har matallergier, glutenintoleranse grunnet Dermatitis Herpetiformis, og Crohns, og jeg har et særdeles avslappet forhold til mat.
    Så lenge maten er laktosefri, glutenfri, fiskefri, innehar lite jod, er fiberredusert osv, kan jeg spise nøyaktig hva jeg vil i passende mengde.

    Det er ikke matvarene som er problemet, det er mengden.
    Til og med den «sunneste» matvaren kan gjøre stor skade hvis man spiser for mye av den.

    Ellers, bra innlegg!

  5. Lillemor: jeg har selv matallergi og klarer ikke å ha et veldig avslappet forhold til mat fordi frykten for at jeg skal få i meg noe som gjør meg dårlig alltid er der. Jeg har også vanskelig med å stole på ansatte på cafeer og restauranter fordi jeg tidligere har fått servert ting jeg ikke tåler med store ord og lovnader om at det er trygt for meg å spise. Må alltid sjekke ingrediensene for å se om det har kommet nye ingredienser og er veldig skeptisk til å spise hjemme hos andre fordi de ikke har nok kunnskaper om hva som går under kategorien «melk». Jeg prøver å leve 100% melkefritt men har fått et veldig anstrengt forhold til mat fordi det er vondt å forholde seg til at jeg ikke er som alle andre og kan spise akkurat det jeg vil.
    Veldig bra skrevet Camilla, er helt enig med deg om at det er variasjon som er sunt og at det må være lov å kose seg innimellom 🙂

    • Ingrid: Det å ha et avslappet forhold til mat er et valg jeg har tatt, og jobbet hardt med, selv om jeg må ta de samme forholdsregler som deg.
      Men hvis jeg konstant skal bekymre meg for å bli syk, så påvirker det både fysisk og psykisk helse i den grad at det reduserer livskvalitet.

      Så, jeg spiser hjemme i den grad det går, tar med meg egen mat når jeg ikke kan spise hjemme, og hvis jeg må spise på restaurant, noe jeg sjeldent gjør, så har jeg holdningen «blir jeg syk, så blir jeg syk». (Det har bare skjedd to ganger i løpet av ti år)

      Poenget mitt, og som også går på det Camilla skriver om, er at dette går på holdninger, og at om vi legger større begrensninger på oss selv enn absolutt nødvendig, så vil dette gå ut over helse og livskvalitet.

      • Lillemor: Jeg har dessverre hatt en veldig hard opplevelse når det kommer til matallergi. Før jeg ble klar over hvilken ingrediens som gjorde meg syk så hadde jeg kraftig spysyke hver måned i løpet av et år. Det vil jeg ikke oppleve igjen så da er jeg veldig forsiktig med hva jeg får i meg.

    • Hei og takk for din kommentar. Det er klart at syke mennesker eller mennesker med allergier må ta andre hensyn. Mitt innlegg er ment som et generelt innlegg til den friske delen av befolkningen.

      Til generell informasjon:
      Jeg har master i samfunnsernæring (ikke klinisk ernæringsfysiolog) og jobber forebyggende, så alle mine innlegg vil gjelde for friske mennesker.

  6. jeg tenker sjeldent sånn , jeg spiser det har lyst på i moderate mengder så klart men jeg rører også på meg ! og da tenker jeg at det holder 🙂 men min lyst går også ofte over til det sunnere alternativ og det er ikke dumt det heller 🙂

  7. Fint innlegg! Min mor var helt ekstrem på ja-mat og nei-mat, men vi kidsa fikk ha lørdagsgodtet for oss selv, heldigvis 🙂
    Jeg snakket med en filipinsk kollega av meg, hun har lagt mye på seg, og sier at hun er så glad i is og kaffe mocca, og spesielt stratos 😀 da fortalte jeg henne om at det er lov å unne seg litt sånne søte saker i blandt,men forklarte henne om lørdagsgodt som vi er vokst opp med, og det syntes hun var en god ide, og har begynt med det i stedet for hver eneste dag :). Ja til lørdagsgodt!

  8. Hei Camilla, – dette er noe jeg er hjertens enig i. Det handler ikke om de som har spesiell matintoleranse osv. men de som skaper seg unødvendig mye bry rundt mat, gjør helt vanlig mat til usunt og/eller praktiserer «nei-mat» og «super-mat»prinsipp ol. De som tror kroppen blir tykk, forgiftet eller syk av det vi egentlig kan kalle et normalt kosthold. Eller som føler seg dårlig av tvisten de fikk i kaffepausa på kurset.
    Nå skal det sies at vi må være åpne for at god norsk brødniste fint kan erstattes og at vi ikke har vondt av ny innflytelse i matveien. Men det er noe rart når søtpotet fremelskes og gulrota glemmes.
    Balanse er ingen kaloritelling, samme middag som hele familien, uansett meny, ca 1/3 grønsaker om man har lyst på, godteri i helgene, kake i selskap, vanlig søt og fet youghurt, 4-5 måltider om dagen…. og stabil vekt. Synes det er skremmende når jeg hører vanlige ungjenter på treningssenteret sankke om smoties og proteinshakes til frokost. Hvis man ikke er idrettsutøver så holder det å få inn litt ekstra protein i kosten generelt.
    Med et balansert kosthold opplever man ikke godtesug eller fysing om kvelden og det tror jeg sier noe om at kroppen (og hodet ) får det den trenger. MEN her gjelder et langsiktig nok perspektiv.
    Har aldri hatt så lyst på godteri og fysa så mye om kvelden som da jeg i 20åra gav meg selv godteforbud og praktiserte «nei-mat»( det vil si; nei til mat med høyt kaloriinnhold ). Førte bare til dårlig samvittighet og mye sultfølelse.

  9. Nøttemiddag to ganger i uka (matoppskrifter for vegetarienere). Fet fisk 1-2 ganger i uka. Og resten kjøtt fra frtittgående svin.

    Frittgående svin er kun for dyrevelferd ikke for på grunn av helse.

  10. Regner med du møter noen med samme bakgrunn som meg i jobben din, med spiseforstyrrelser i bagasjen.
    Har jobbet intens med (heller mot kanskje) denne «ja» og «nei»/ «enten eller» holdningen til mat de to siste årene. På veien har det vært mange vonde følelser, dårlig selvfølelse og mye negativ tenkning om meg selv.
    Hvorfor har vi likevel jobbet med dette hos meg?
    Jo, fordi hvis jeg skulle latt det fare, hvis jeg ikke hadde spist også det som var «nei-mat», da hadde jeg egentlig aldri vært på veien til å bli frisk. Men selv om jeg har jobbet med å lære meg å spise «nei-mat» igjen, betyr ikke det at boller, sjokolade og brus skal være hverdagsmat eller erstatte det jeg satt med tidligere som «ja-mat» (for oppi alt dette så hender det man spør seg: siden jeg uansett skal legge på meg, så kan jeg jo bare spise hveteboller til alle måltider).
    Kan vel heller si det er blitt to nye lister, som er veiledende for å holde meg på rett spor: «hverdagsmat» og «litt ekstra kos». Og det sier vel egentlig kun noe om forholdet mellom de to, ikke når de skal spises eller hva de består av, det er mengden som teller, og sammen skal de utgjøre mitt kosthold.

    Har forsåvidt også irritabel tarm syndrom, og en del av det jeg spiser tyder på å opprettholde symptomene. Men har vel for øyeblikket funnet ut at jeg er alt for skjør på «ja og nei»-mat kategoriene til å undersøke nærmere hvilket kosthold som kunne vært egnet for magen min.
    Jeg vil mye heller leve med en bedre/ god/ på vei til å bli frisk psyke og en skrikende vond mage, enn å miste meg selv igjen psykisk og ha en god mage.

    • Takk for at du tok deg tid til å svare på innlegget mitt.
      Det finnes mat med og «uten» næring – og den med næring bør vi prioritere i hverdagen. Men vi skal ikke ha dårlig samvittighet for å spise noe «uten næring» for å kose oss i blant. Litt. Akkurat som du selv skriver. Det er så enkelt at det er mengdene som er avgjørende. En befrielse å innse 🙂

      Ønsker deg lykke til videre!

  11. nei-mat er jo egentlig ikke mat i det hele tatt, men raffinert og destillert til kjemikalier.

    LOL

  12. Tusen takk for at du sier det så enkelt!
    I lange tider har jeg hatt et anstrengt forhold til mat. Har slitt mye med den følelsen av at jeg ikke kan spise det jeg har lyst på fordi det er «usunt» eller fordi «et eple og et knekkebrød et et bedre alternativ».
    Dette har gjort at jeg kvier meg for å spise. Store deler av dagene går med på å fundere på hva jeg skal innta av fast føde i løpet av dagen. Det må jo være sunt nok, det kan ikke være for mye fett, kalorier eller karbohydrater. Dette kan fort innskrenke kreativiteten, og enden på visa er at jeg ikke spiser i det hele tatt. Hvis jeg blir sulten spiser jeg frukt og grønnsaker, for det er, i mitt forskrudde hode, den eneste «ja-maten». Det er ikke mye å gå på i løpet av en dag. Heldigvis har jeg folk rundt meg med et sunnere forhold til mat enn det jeg har selv, som sørger for å få i meg litt av alt jeg trenger, både grønnsaker, kjøtt, fisk og sjokolade.

    Jeg er glad for at det er et fokus på at man skal spise variert. Det er få ting som er bedre enn et variert kosthold. Personlig har ikke jeg noen tro på forskjellige dietter, som 5-2-dietten eller lavkarbo. Jeg tror det er sunt å spise akkurat det man har lyst på, men alt med måte. Det finnes mat som er bra for kroppen, og det finnes søren meg mat som er bra for sjela også! Jeg må bare overbevise hjernen min om det samme! 🙂

  13. Så heldig du er som kan spise litt av alt og som klarer å spise to biter av en Troika hvis du har lyst på det. Jeg er dessverre ikke så heldig. Jeg klarer ikke å styre meg hvis jeg først har begynt å spise. Og da er jeg «på kjøret» igjen. Jeg må derfor holde meg unna karbohydrater for da trengs det ikke så mye viljestyrke til å si nei. Jeg må tenke som en alkoholiker. Du sier ikke til en alkoholiker at «et lite glass kan vel ikke skade». Sånn må jeg tenke når det gjelder karbohydrater og sukker også. Det skal så lite til før viljestyrken knekker. Holder jeg meg unna, har jeg ikke søtsuget, og da er det ikke vanskelig å si nei. Har jeg et hylekor innvendig som skriker etter søtt, så er det ikke mulig å holde unna i lengden. Hvis jeg spiser «litt når jeg har lyst» slutter det med at jeg spiser masse HELE TIDEN! Og det orker jeg ikke, så da holder jeg meg unna i steden. Så du kan jo ha oss i tankene også, når du sier at det er så enkelt å bare spise litt når man har lyst.

  14. Gjenkjenner meg veldig i det Catrine sier. For det første er det vanskelig å spise bare noen få biter når alt i deg skriker etter hele sjokoladeplata og man dytter alle fornuftige tanker laaaangt bak i bevisstheten fordi «sjokolademonsteret» hyler etter mer! Og når man da har spiste hele denne sjokoladeplaten, fordi man ikke klarte å stoppe, resulterer det i, for min del, en nærmest «hang-over» dagen etter, med lav energi, hodepine og generelt dårlig form. Og hva gjør man da for å trøste seg selv… dermed havner man på «kjøret» – en selvforsterkende, ond sirkel. Sammenligningen med alkoholiker (evt. narkoman) er veldig beskrivende for hvordan vi «sjokoholikere» har det.

    Jeg tåler ikke raske karbohydrater – kroppen min og hodet mitt takler det ikke.

  15. Takk for et veldig bra innlegg. Jeg skjønner utmerket hva du mener, skulle bare ønske jeg lærte det for 25 år siden i stedet for å bruke årevis på å ha dårlig samvittighet for hva jeg spiser. Etter intens jobbing over mange år har jeg endelig skjønt det. At det går an å spise veldig godt, det går an å kose seg med de aller mest syndige sjokolader og kaker og likevel ikke måtte skamme seg fordi man har gjort noe «galt». Endelig er jeg i ferd med å ta kontroll over maten i stedet for at den har kontroll på meg og jeg har aldri følt meg sunnere og friskere.
    De som har hensyn å ta i forhold til sykdom, intoleranser og allergier, må nødvendigvis gjøre det, jeg er glad jeg ikke er blant dem, men der jeg er nå hadde jeg nok taklet det også.

  16. greit nok det du skriver men hvor mange klarer å beherske etter bare et par biter fra en feks. sjokolade… de fleste har ikke viljestyrke til å stoppe etter bare så få biter slik jeg opplever det, og da er det vel bedre heller å holde seg helt vekke…
    når allt kommer til allt så er det ikke maten det handler om men viljestyrke.

  17. Tilbaketråkk: Er det enkelte matvarer du bør holde deg unna? « Milkshake

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s