Camilla Andersen

ernæringsfysiolog – foredragsholder – forfatter


4 kommentarer

Leser du på emballasjen?

Sist uke var jeg på seminar hos Nasjonalforeningen for folkehelsen hvor tema «Matmerking» skulle debatteres. Nøkkelhullet, brødskalaen og GDA er eksempler på hvordan matvarer merkes. Men alle merkingene har sine svakheter. Hvordan kan vi merke matvarer bedre for at forbrukerne skal kunne ta enklere og mer bevisste valg?

Ulempen med Nøkkelhullet er for det første at ordningen er frivillig. Det betyr at ser man etter nøkkelhullet når man handler, går man glipp av mange gode matvarer som bare ikke er med på ordningen. Videre vil det alltid by på utfordringer når man skal sette en grenseverdi for et næringsstoff. Er en leverpostei med 7.1 g fett verre enn en med 6.9 g? I praksis, nei. Men for nøkkelhullet blir det ene merket, den andre ikke.

Kostradene-knyttet-til-kjott-normal-220334-10

Brødskalaen deles i fire «kakestykker» i en sirkel. Er brødet grovt, er 3/4 kakestykker fylt. Det oppleves som 75 % grovt, men i praksis har disse brødene en grovhet fra 51 til 75 %. Mange av brødene ligger på 51 %. Istedet for brødskalaen burde man heller oppgi prosent direkte. Er brødet 28 % grovt, 45 % grovt eller 65 % grovt. Si det med et tall istedet! Mye lettere å forholde seg til, spør du meg.

Brødskala'n

GDA-merkingen angir hvor mye en porsjon av matvaren inneholder. Ta brus som et eksempel. En halvliter brus oppgir at en porsjon har ca 100 kcal.
Det som blir forvirrende er at denne flasken består av 2 porsjoner, så du får i deg dobbelt så mye ved å drikke hele halvliteren. Ikke mange sparer halve flasken til dagen etter?
Dette gjelder også sjokolader hvor en porsjon kanskje er 1/3 av hele sjokoladen. Denne type merking gjør at produktet fremstår sunnere enn det er.

merkeordning-den+beste+tapte

Men så er mitt spørsmål: Når du først drikker brus og spiser sjokolade, er du opptatt av merkingen da? Leser du på flasken for å sjekke hvor mye sukker du får i deg? Eller sammeligner du kcal-innholdet i sjokoladene før du velger hvilken du skal kjøpe?

Jeg tror ikke det. Hvis vi ønsker at folk skal ta mer ansvar for helsen sin ved å velge bedre, tror jeg vi må endre holdningene deres. De som drikker brus og spiser sjokolade så ofte at det fører til sykdom, slutter ikke med det om vi merker det aldri så tydelig.

For meg er det for eksempel helt uaktuelt å drikke sukkervann. Det er min holdning til brus. Min livskvalitet bygger på å spise kvalitetsmat, gi kroppen næring slik at jeg holder meg frisk, men også å nyte både bakevarer og sjokolade i moderate mengder når anledningen byr seg. Men akkurat sukker i flytende form, velger jeg bort.
Det er interessant å tenke på dette med holdninger og hvordan de er med på å styre valgene våre.

Hva er det som gjør at folk velger brus og sjokolade i hverdagen?
For mange er det tanker og følelser som styrer dem til å ta disse valgene.
Men handler det også om uvitenhet og manglende merking?
VET de ikke at brus og sjokolade ikke er mat ? At brus og sjokolade er fulle av sukker?
Hvis de er klar over det, hjelper det da å merke maten?

Når det er sagt er jeg veldig for at vi som forbrukere har rett til å vite hva et produkt inneholder slik at vi kan gjøre opplyste valg. At Nidar ikke vil oppgi hvor mye sukker de har tilsatt sjokoladene sine da vi kontaktet dem via SomeBody, opplever jeg som ganske frekt. Du vil jeg skal kjøpe sjokoladen din, men vil ikke si hva jeg får i meg ved å spise den. Glem det!

Vi trenger kunnskap om hva maten inneholder, men når kunnskapen om at brus har mye sukker er der, samtidig som mange velger det til hverdagsdrikk likevel, må det mer enn merking til. Da er det tankene og følelsene hos den enkelte vi må ta tak i.

Leser du på emballasjen når du handler? Hva er du opptatt av og savner du bedre merking? Hvordan kunne evt merkingen blitt bedre for din del? Eller er det kunnskap og holdninger som er avgjørende for hva vi velger?

Setter stor pris på din tilbakemelding!

Camilla


3 kommentarer

Candy King lurer deg med enda større poser

Candy King har lansert enda større smågodt-pose. Greit å vite neste gang du fyller opp etter hvor fylt posen blir og ikke etter hvor mye godteri du faktisk har i posen.

Da jeg og barna skulle kjøpe lørdagsgodt, tok vi en pose som vanlig og begynte å plukke. Jeg stusset over at det så så uvanlig lite ut i posen etterhvert som den fikk godteri i seg. Det ser jo dumt nok ut som det er med den mengden vi fyller i de store posene (vi har avtale om antall biter), men nå så det helt teit ut. Er jeg virkelig så streng med barna mine at de ikke får noenting?

Nei, posene er jammen meg blitt enda større! Jeg fant en pose med gammel størrelsene og sammenlignet og ble ganske matt:

BildeBunnen på ny og gammel pose. Foto: Camilla Andersen

Er det mulig! Med denne store bunnen må du fylle nesten en halv kilo med godteri før det ser ut som du har noe i posen i det hele tatt. Som tilsvarer flere kcal enn en voksen mann forbrenner på en dag.

En form som er lav og bred oppleves mindre enn en form som er smal og høy. Etter hvert som du fyller godteri i den store posen, er det bredden som fylles lenge før høyden og dermed opplever du at du ikke har kjøpt så mye.

Og det er vel selvsagt hele poenget til Candy King. Å selge mer! Tjene mer!

Dette er et sleipt triks for å få oss til å kjøpe mer uten at vi merker det!

Skal det være fritt frem å bruke de triksene de kan for å få oss til å kjøpe mer, eller burde de ta samfunnsansvar og roe ned mersalget noe på produkter vi ikke har godt av å spise så mye av.

Barn fyller ofte godteri uten tilsyn/hjelp fra voksne. Og de skjønner ikke at å fylle opp en slik pose ikke er særlig smart. Jeg overhørte forleden en pappa som kom bort til datteren sin som hadde tatt en spade av den sorten, en spade av den sorten, en spade av den sorten (Ja, for man får jo spade å ta godteriet med i tillegg, ikke klype). Hvor pappaen kommenterer: Oi, det ble visst litt mye. Ja, ja, det får bli en ekstra dag med husarbeid. Så gikk de og betalte.

Pappaen tenkte altså mer på hva dette kom til å koste enn på mengden godteri barnet faktisk fikk.

En idé å ta med egne kremmerhus neste gang vi kjøper lørdagsgodt?

Camilla


Legg igjen en kommentar

Hva er kos, egentlig?

NÅ SKAL VI KOSE OSS!

Hva er det første du tenker når jeg sier det? Noe å spise? Kanskje også noe søtt? Fordi vi har lært fra vi var små at det å kose seg er å få noe spesielt, gjerne noe søtt å spise. Som ikke var hverdagsmat den gangen. Og vi fikk bare litt. Mange måtte til og med dele med andre søsken. Men jeg innbiller meg likevel at nytelsen var større den gang enn nå.

I dag har vi alt hele tiden og vi har råd til det. Vi koser oss fordi vi fortjener det. En daglig lykkerus, tror vi. Men egentlig er det som å pisse i buksa: Først deilig å varmt, men så kaldt og ekkelt.

886987_614975058516529_1544832698_o
Lett å lage: Is med vitaminer 🙂 Foto: Mette Randem

Problemet med hverdagskosen dukker opp når vi virkelig skal kose oss. For eksempel når det er bursdag. For hva skal vi spise da, når kaker, boller, sjokolade, kjeks, is og brus allerede er hverdagsmat. Hva skal vi finne på for å virkelig oppleve en «høydare» utover hverdagen? Jo, vi serverer MYE! Mange kaker! Alt på en gang!

Det er forresten ikke alltid det er pengene det står på. Tvert imot. I dag er det jo så billig å spise seg tjukk og syk. Med tre sjokolader for prisen av to, to store muffins for bare 20 kr, to halvlitere brus eller en bøtte smågodt til halv pris, er det bare å kose seg hver dag.

Jeg er hverken motstander av muffins eller smågodt, men hvorfor skal vi prakkes på så store mengder? Kroppene våre ynker seg og holder ut så godt de kan. Men overvekt og livsstilsykdommer øker i rekordfart. Også blant barn.

Kanskje vi må revurdere holdningene våre til kos?
Kanskje det ikke er nødvendig med kake hver gang vi er på tur, har hatt dugnad, er på avslutning eller cup og andre sosiale arrangementer. Vi bør i alle fall revurdere mengdene.
Kanskje vi bør ta tilbake nytelsen ved å få LITT AV OG TIL?

Husk at dagens vaner bygger på gårsdagens virkelighet
Vi må ikke glemme å følge med i timen. Tilgjengeligheten og størrelsen på det vi før trygt kunne kose oss med, er blitt til store business- profitt-greier. Handelen tjener masse på at vi «koser oss», kjøper masse og ikke er i kontakt med kroppen vår som ber om nåde.

«Less is more»

Camilla