Camilla Andersen

ernæringsfysiolog – foredragsholder – forfatter


2 kommentarer

Kjedene stopper sunn mat

Følg med på nyhetene på Radio Norge i dag, hvor jeg uttaler meg om Aftenpostens sak i dag: Kjedene stopper sunn mat.

Jeg syns det er trist at fortjeneste kommer foran helse, og mener handelen burde hatt et samfunnsansvar når de selger mat.

Det er forskjell på å prakke på en kunde 3 pack med sokker når de handler en bukse og å prakke på en kunde 5 boller når man hadde tenkt å kjøpe en. Selger du mat bør du også føle et ansvar for den helsekonsekvensen du indirekte er årsak til.

Forbrukeren har selvsagt et ansvar for egne valg, men i butikkene velger vi ikke selv. Hylleplassering og tilbud er det som styrer oss. Og myndighetene gir oss ikke kunnskap, men et nøkkelhull vi skal stole blindt på istedet. Hva med alle de andre matvarene? Burde vi ikke ha kunnskap om dem også for å velge «riktig» og bevisst?

Vi trenger kunnsakap til å forsvare oss mot handelen som vil gjøre oss fete med tilbudene sine! De markedsfører sjokolade, snacks og brus for 500 mill i året. Nå vil de også fjerne nøkkelhullmerket mat fordi de tjener for lite på dem.

Jeg mener den tøffe markedsføringen av «usunne» produkter, sammen med forbrukerens manglende kunnskap om hva tilbudene faktisk innebærer, er med på å forstyrre oss fra å velge sunt når vi handler.

Kunnskap til folket: Everybody needs SomeBody!

Foto: Jon Hauge (fra sak på Aftenposten.no)


2 kommentarer

Handelen velger for oss

Denne uken har jeg vært i et interessant møte med Forbrukerrådet. Der følte jeg meg veldig hjemme med det arbeidet jeg gjør. Forbrukerrådet jobber med å forsvare oss forbrukere mot handelen. Det samme som jeg i et år nå har gjort med «Fedmekampanjer» hvor jeg har hatt kåring av de verste tilbudene.

I møtet lærte jeg masse interessant, for eksempel hvordan handelen og produsentene egentlig velger for oss med hylleplassering. Om hvordan handelen gjør undersøkelser på vårt handlemønster og kjenner oss som forbrukere veldig godt. Hvordan de tilrettelegger for å få oss til å handle mer. Tilbud på en kasse brus eller 5 grandiosa til 100 kr (det jeg kaller Fedmekampanjer) som får oss til å hamstre mat vi ikke trenger. Og når vi først har det i hus, spiser vi mer av det.

Psykologien bak tilbud er enkel: Når du som forbruker ser et godt tilbud, handler du og spiser med god samvittighet. Å spare penger blir viktigere enn helsen der og da. Det er ganske viktig å være klar over. At du faktisk spiser 5 boller med god samvittighet fordi du fikk dem billig!

Jeg er så enig med Forbrukerrådet i at handelen har et samfunnsansvar. Å selge en bukse og prakke på kunden en 3-pack med sokker er noe helt annet enn å selge mat og prakke på kunden mer av usunne varer (Fedmekampanjer!). Det får negative helsekonsekvenser som handelen bør føle ansvar for.

Forbrukerrådet var opptatt av å jobbe for at vi som forbrukere skal få lov til å velge selv. Da trenger vi kunnskap – kunnskap om hva disse tilbudene faktisk innebærer. Evnen til å vurdere disse tilbudene og forsvare oss mot dem. Derfor har jeg laget somebody.no – for å gi deg kunnskap!

Dette engasjerer meg veldig. Tenk 20 år tilbake. Da fantes ikke Deli De Luca, Narvesen og 7 Eleven på hvert gatehjørne som nå, og butikkene var ikke så store og mange, og tilbudene var ikke så pågående. I dagens samfunn er vi under konstant angrep fra alle som vil vi skal spise mer av deres produkter slik at de kan tjene mer. Produsenter og handelen setter seg mål om å selge flere marsipangriser og boller – og vi som forbrukere må hive innpå for at de skal oppnå salgsmålene sine. Bør ikke handelen og produsentene ha et samfunnsansvar? Bør de kunne sette seg større og større mål for salg av marsipangriser? Økomomiutdannede personer som jobber med mat burde vite litt mer om ernæring og helse, ikke bare fokusere på penger og økt fortjeneste.

Drømmekunden er en sulten kunde uten handlelapp som kommer i butikken for å la seg inspirere! Ha det i bakhodet og forsvar deg mot «gode» tilbud som ikke er gode for kroppen din!


Bildet er hentet fra nrk.no


9 kommentarer

Vi må jo kose oss!

La meg bare ha en ting klart før jeg begynner: Jeg er ingen lavkarbo-fan og heller ikke fanatisk. Men jeg er ganske fortvilet. Fortvilet over hvor mye sukker ungene mine blir utsatt for i hverdagen. Jeg føler meg til tider så maktesløs og skulle enkelte ganger ønske jeg ikke visste noe om kosthold.

Som mamma og ernæringsfysiolog er jeg opptatt av at barna mine skal ha et sunt kosthold i hverdagen, hvor kroppen får de næringsstoffene den trenger for at bara mine skal vokse og utvikle seg normalt. Mange vanlige matvarer har litt sukker i seg, som biola, yoghurt, frokostblandinger og prim. Dette gir jeg likevel barna mine i passe mengder fordi dette er mat som også bidrar med næringsstoffer. Så passer jeg på at andelen sukker tilsammen ikke overskrider anbefalt maksgrense for barn. Uten at jeg er fanatisk, men prøver å holde sukkerinntaket nede så godt det lar seg gjøre, uten å nekte barna mat som har litt sukker.

Søte kjeks, søt drikke (saft, kakao), godteri, kake, marshmallow på grillen og søte bakevarer, derimot, er ikke en del av vår hverdag. Men selv om jeg bestemmer det, blir ungene mine utsatt for sukkerangrep utenfor min kontroll. Som da barna ble invitert på kino på torsdag (les: en hverdag) av en samarbeidspartner via jobben min, hvor hvert barn fikk et stort plastbeger stappet med smågodt, samt en Solrik drikkekartong. Og popcorn. Vi må jo kose oss!

Hvorfor et så stort beger til hvert barn. Som ikke bare inneholder unødvendig mange kcal, men også bidrar med unødvendig mye sukker. 50 g tilsatt sukker per 100 g smågodt. Og hvorfor Solrik som inneholder 31 g karbohydrater (hva som er tilsatt sukker står ikke oppgitt). For å sette tallene litt i perspektiv, er 50 g tilsatt sukker samme mengde som helsedirektoratet anbefaler at en voksen person MAKS får i seg på en dag. Og da må vi ikke glemme yoghurten og primen som bidrar med sitt.

Jeg er med på at vi skal kose oss, men vi må begynne å se på mengdene vi gir barna. Og hvor ofte. De spesielle anledningene tilhører ikke lenger sjeldenheten, men en normal uke for en barnefamilie har gjerne flere dager i uken hvor vi skal kose oss = serverer sukker – i litt for store mengder.

Uken videre for oss så slik ut: lørdag har vi lørdagsgodt. Mine barn får vanligvis plukke 5 biter hver med smågodt på lørdag og syns det er helt greit. De koser seg med de 5 tingene. Brus har vi ikke. Men før vi kom til lørdagsgodtet, var min datter på danseskole, hvor de delte ut boller. HVORFOR? Jeg kunne jo ikke si at min datter ikke får når alle de andre barnehendene allerede hadde dukket ned i bolle-kurven. Så da ble det en bolle, da.

Så kom søndag. Vi skulle på tur i skogen sammen med skoleklassen til sønnen min. Fikk beskjed om å ta med matpakke og vedkubbe, slik at vi kunne brenne bål og grille. Koselig. Alle skulle ta med mat til eget forbruk. Så skulle klassekontaktene sørge for kake og bolle som vi skulle «kose oss med etterpå». HVORFOR? Ungene ville ikke savnet kake og bolle på den turen. Og tur i skogen – da er det matpakke, ikke kake.

Hvorfor må vi alltid servere søte ting når vi skal «kose oss»? Hva slags signal sender vi til barna våre? Hva slags holdninger bringer vi videre?

Jeg hører foreldre si at det ikke er så nøye fordi barna «løper det av seg». Det kan hende det stemmer kalorimessig, men hvis disse søte varene fortrenger annen, næringsrik mat, kan du ende opp med at barnet får for lite næring. I tillegg skal man huske på at de vanene man gir barna mens de er små, tar de med seg videre. Når barna blir eldre og kanskje ikke løper så mye som nå, vil disse søte varene fremdeles være noe de naturlig inkluderer i kostholdet sitt. Kanskje til og med i litt for store mengder. Og da kan man risikrere for eksempel at de utvikler overvekt.

I mine øyne må vi som foreldre beskytte barna våre mot den overfloden vi lever i. Redusere mengde og hyppighet på sukkerholdige produkter som ikke bidrar med næring. De spesielle anledningene blir bare flere og flere, det er nesten ikke en uke uten en eller flere slike anledninger. Det er ikke nødvendig med søte kaker og boller bare fordi det er en sosial anledning. Og siden anledningene er blitt så mange, må vi luke ut noen hvor det strengt tatt ikke er nødvendig med sukker.

Vær så snill og ikke anklag meg for å ta fra noen kosen. Jeg vil tvert imot gjeninnføre kosen. Det er ikke kos å stappe barna med sukker i tide og utide. Kos er når man av og til får kose seg med noe – i normale mengder. Jeg sier ikke at vi aldri skal kose oss med sukker-mat, men at vi må redusere antall anledninger hvor kaker og boller får innpass. Vi trenger det ikke og barna tenker nok ikke så mye over det og savner det som vi voksne gjør!

Tenk så mye vi har av alt hele tiden. Tenk så store poser vi har i forhold til før. Før måtte barn dele en liten flaske brus (2.5 dl) med søskenet sitt og fikk kanskje en liten sjokolade i tillegg. Kjempestas! Men nå har vi godteposer som er så store at du kan fylle den med et helt dagsbehov for kalorier og vel så det (hvor ble det av kremmerhusene?!). Brus har vi ubegrenset av. Og vi har råd til det. Vi har råd til å kjøpe store poser og kose oss ofte. Men vi har ikke råd til å ødelegge helsen til barna våre. Vi som foreldre må tenke på barnas helse slik at vi ikke blir vitne til en gjeng overvektige diabetikere med hjerteproblemer om 20 år.

Et hverdags-regnestykke:
Et barn på 5 år bør ikke får i seg mer enn 30 g tilsatt sukker på en dag.

1 Sprett yoghurt
1. 5 dl Biola
1 ss prim
1 porsjon havre cheerios
1 polarbrød
= 23 g tilsatt sukker

Her har altså barnet holdt seg innenfor anbefalt grense på 30 g. Men dukker det opp en anledning til å plusse på et hjemmelaget sjokoladekakestykke, en hjemmelaget muffins og en hjemmelaget bolle så er det 29 g tilsatt sukker ekstra bare i disse tre. Et krus kakao (fra porsjons-pose) eller en Kuli bidrar med henholdsvis 16 g og 12.6 g tilsatt sukker. Det blir fort for mye sukker når man koser seg i hverdagen.

(tallene er hentet fra sukkerkalkulatoren hos www.somebody.no)

Bildet er hentet fra Candyking.no


1 kommentar

Groteske godteposer

Har det slått deg hvor store godteposene er i smågodt-avdelingen? Bare bunnen er jo så stor at man må ha 100 g godteri for å dekke den. Og for at man skal føle at det i det hele tatt er noe i posen, er vi oppe i 300 g. Som tilsvarer omkring 1200 kcal.

Hadde det ikke vært litt mer spiselig og hyggelig med de gode, gamle kremmerhusene ? Da hadde det vært plass til akkurat passe.

Jeg skjønner at smågodt-produsentene driver butikk og at økt fortjeneste frister, men alle som produserer spiselige produkter vil gjerne selge mer – og vi forbrukere må svelge unna.

 

 


3 kommentarer

Sunne produkter selger for dårlig

Vi ønsker oss sunnere produkter, men produsenter forteller at produktene selger dårlig og at mange derfor blir tatt av markedet igjen etter kort tid. Hvorfor ønsker vi oss sunnere produkter, men ender opp med å kjøpe noe annet når vi først handler?

Jeg tror pris er avgjørende. De sunne produktene er gjennomgående dyrere enn andre alternativer. Ta for eksempel den nye Skyr drikke som kom nå i september. Den koster ca 25 kr. Det er mye. Nøkkelhullmerket vaniljeyoghurt koster mer enn den vanlige vaniljeyoghurten som står rett ved siden av i kjøleskapet i butikken. Da velger vi den billigste, selv om vi egentlig er helsebevisste?

Hvis de sunnere produktene skal overleve er vi nødt til å kjøpe dem. Men da må ikke prisen skremme oss bort heller. Psykologien er enkel; når vi ser noe billig, handler vi med god samvittighet. Uansett om det er sunt eller usunt. Helseaspektet legges til side. Jeg tror vi må gjøre noe med prisene på maten i dette landet. Prisene dumpes på usunne produkter hele tiden og over alt (det jeg kaller fedmekampanjer) mens de sunne produktene får for stive priser til at forbruker prioriterer dem når de først står i butikken.

Dette er sikkert et mer sammensatt problem men å si at «forbrukeren har makten» syns jeg blir litt håpløst når den sunnere maten blir så dyr at forbrukeren ikke prioriterer helse når de handler.

Forby dumping av prisen på de usunne varene og få de sunne varene mer frem og til samme pris som alternativet. Så skal vi med forbrukermakt vise at forbruket av sunnere mat øker!


3 kommentarer

Brødskalaen kan lure deg!

Ser du etter brødskalaen når du kjøper brød? Det gjør jeg også. Veldig fint å kunne se på en enkel måte om brødet er grovt. Men det er stor variasjon innen grove brød. Skal du virkelig ha kontroll, må du se etter grovhetsprosenten i tillegg!

Grovhetsskalaen forteller deg om brødet er fint, halvgrovt, grovt eller ekstra grovt.
Dersom brødet har mellom 0 og 25 % sammalt mel, korn og kli, er brødet FINT.
Har brødet mellom 25 og 50 % sammalt mel, korn og kli, er brødet HALVGROVT.
Er brødet bakt med 50-75 % sammalt mel, korn og kli, er brødet GROVT.
Har brødet hele 75-100 % sammalt mel, korn og kli, er brødet EKSTRA GROVT.

MEN: Mange grove brød på markedet kommer akkurat innenfor grensen til grovt, med 51 %. Det betyr at mange grove brød ikke er særlig mer grove enn et mellomgrovt brød som kommer høyt opp i sin «gruppe».

Sjekk grovhetsprosenten
For å finne ut HVOR GROVT brødet er, kan du se etter grovhetsprosenten. Den står enten oppgitt under brødskalaen eller så er den oppført sammen med ingrediens og næringsinnhold bak på emballasjen. Da står det for eksempel: Grovhetsprosent: 69. Da vet du at dette er et grovt brød over midt på treet. Et bedre valg enn et grovt brød med grovhetsprosent på 51 !

Vil du finne ut hvor grov brødoppskriften din er, kan du bruke Brød og Korn sin brødskala-kalkulator.

 


Legg igjen en kommentar

Fransk løksuppe

Jeg elsker fransk løksuppe. Og så er det så enkelt – og ikke minst billig – å lage. Det eneste man må ofre, er noen tårer mens man kutter løken 🙂

Her er min oppskrift:

2 porsjoner

2 løk
2 fedd hvitløk
0.75 dl buljong
1 ss hakket frisk timian
smør til steking

Slik gjør jeg:

Kutter løken og hvitløk i biter, freser sammen med timian i en kjele. Jeg bruker flytende margarin. Tilsetter buljong (jeg bruker lys kjøttbuljong). Lar det koke i 20 minutter. Heller suppen over i to ildfaste porsjonsskåler og legger en loffe-skive på toppen og har revet ost på. Inn i ovnen på 200 grader i ca 15 minutter til osten begynner å bli litt brun. Dryss litt timian på før servering.

Nyyyyyydelig kveldsmat!


Foto: Camilla Andersen

Styrker immunforsvaret
Spis gjerne løk og hvitløk regelmessig. Det styrker immunforsvaret og bekjemper infeksjoner, hvilket kan være lurt når høsten nå er over oss med forkjølelse og influensa i luften.